Trumps presidentperiodes innvirkning på e-sigarettindustrien

1. Kjernesynspunkter

1.1

Trumps politikk svaier, og markedet for e-sigaretter er turbulent.

Trumps politikk på det amerikanske e-sigarettmarkedet har vært svingende, noe som har ført til dramatiske svingninger i e-sigarettmarkedet. Trump-administrasjonen hadde først til hensikt å signere et forbud mot smakstilsatt e-sigaretter, et trekk som utløste sterk motstand fra bransjen. Trump sa imidlertid senere at han ville møte representanter for e-sigarettindustrien for å diskutere løsninger, og holdningen hans endret seg betydelig. Denne politiske usikkerheten gjør det vanskelig for e-sigarettselskaper å formulere langsiktige utviklingsstrategier, og markedet har også falt i en ustabil tilstand. For eksempel, i perioden da Trump kunngjorde den mulige implementeringen av forbudet, falt aksjekursene til e-sigarettselskaper kraftig, og investorenes tillit ble hardt rammet. Da Trumps holdning roet seg ned, hentet markedet seg inn igjen til en viss grad.

1.2

Utfordringer og muligheter eksisterer side om side i utviklingen av industrien

Under påvirkning av Trumps politikk står e-sigarettindustrien overfor mange vanskeligheter. På den ene siden øker politisk usikkerhet driftsrisikoen for bedrifter, og bedrifter kan møte problemer som produktfjerning og begrensede salgskanaler. I tillegg undersøker den amerikanske føderale handelskommisjonen om e-sigarettprodusenter har brukt villedende markedsføring mot mindreårige, noe som også har ført til stort press på industrien. På den annen side finnes det potensielle utviklingsmuligheter i bransjen. Trump sa at han ville rydde opp i forfalskede og dårligere produkter, noe som ga en mulighet til å regulere utviklingen av industrien. Samtidig som folks oppmerksomhet på helse fortsetter å øke, har e-sigaretter, som erstatning for tradisjonelle sigaretter, fortsatt en viss markedsetterspørsel. For eksempel viser data at omtrent 27,5 % av elever på videregående skole og 10,5 % av elever på ungdomsskolen rapporterte at de hadde brukt e-sigaretter de siste 30 dagene, noe som viser at e-sigaretter har en viss appell blant unge mennesker. Hvis tilsynet med mindreårige kan styrkes og markedsordenen kan reguleres, har e-sigarettindustrien fortsatt rom for utvikling.

2. Analyse av markedssituasjonen

2.1

Virkningen av makroøkonomisk politikk på forbruket av e-sigaretter

2.1.1

Trumps politiske utviklingsprosess

Under Trumps administrasjon har politikken på markedet for e-sigaretter gjennomgått mange endringer. Trump-administrasjonen hadde først til hensikt å undertegne et forbud mot smakstilsatte e-sigaretter, som ville forby salg av «alle e-sigaretter uten tobakkssmak, inkludert e-sigarettprodukter med mintsmak og mentol.» Siden den gang har Trump foreslått å heve minimumsalderen for forbrukere som kjøper e-sigaretter fra 18 til 21 år. Samtidig sa Trump også at han ville rydde opp i forfalskede og usle produkter, sørge for at e-sigaretter er trygge for alle, og holde barn unna e-sigaretter. Trumps holdning til e-sigaretter har endret seg fra å resolutt forby smakstilsatte e-sigaretter, til å vurdere å heve kjøpsalderen, til å legge vekt på å rengjøre forfalskede og usle produkter. Den kontinuerlige justeringen av politikken hans gjenspeiler myndighetenes komplekse vurderinger på markedet for e-sigaretter.

2.1.2

Veiledning om forbrukeratferd

Trumps endringer i politikken har hatt en betydelig innvirkning på forbrukernes kjøpevillighet og bruksvaner. Da Trump foreslo et forbud mot smakstilsatt e-sigaretter, falt forbrukernes villighet til å kjøpe smakstilsatt e-sigaretter betydelig. For eksempel viser data at salget av smakstilsatt e-sigaretter falt betydelig under ryktene om forbudet. Samtidig har endringer i politikken også fått forbrukerne til å være mer oppmerksomme på sikkerheten til e-sigaretter. Noen forbrukere har begynt å kjøpe tobakkssmakstilsatt e-sigaretter, i den tro at de er relativt tryggere. I tillegg har politikken med å heve kjøpsalderen forhindret noen unge forbrukere fra å kjøpe e-sigaretter, og dermed endret forbruksvalgene deres. Forbrukernes bruksvaner med e-sigaretter har også endret seg, og de er mer oppmerksomme på å kjøpe produkter fra formelle kanaler for å unngå å kjøpe forfalskede og dårlige produkter.

2.2

Panoramisk dekoding av industrien

2.2.1

Bransjestatus Full dimensjonsskanning

Under Trumps administrasjon representerer det amerikanske e-sigarettmarkedet en kompleks situasjon. Ifølge statistikk var det globale e-sigarettmarkedet i 2018 omtrent 23 milliarder amerikanske dollar, hvorav det nordamerikanske e-sigarettmarkedet var omtrent 6 milliarder amerikanske dollar. Som verdens største forbrukermarked for e-sigaretter har USA en viktig markedsandel. Under påvirkning av Trumps politikk har imidlertid veksttrenden i det amerikanske e-sigarettmarkedet blitt dempet til en viss grad. For eksempel avtok veksten i markedsstørrelsen under ryktene om forbud.

2.2.2

Flerdimensjonalt perspektiv på konkurranselandskapet

Ulike e-sigarettmerker har justert konkurransestrategiene sine under påvirkning av Trumps politikk. Noen merker, som Juul, tok initiativ til å fjerne smakstilsatte produkter fra hyllene da de møtte politisk press for å vise sitt samarbeid med myndighetenes politikk. Samtidig la Juul også vekt på at smakstilsatte produkter bør være til hjelp for voksne røykere, og prøvde å finne markedsmuligheter innenfor rammene som tillates av politikken. Andre merker styrker også produktkvalitetskontrollen, lanserer produkter med lavt nikotininnhold og utvider aktivt salgskanaler.

2.3

Nøyaktig diagnose av markedstrender

2.3.1

Dynamisk sporing av teknologiske grenser

Med bakgrunn i Trumps politikk har også utviklingsretningen for innovasjon innen elektronisk sigarettteknologi blitt påvirket til en viss grad. På den ene siden vier selskaper mer oppmerksomhet til produktsikkerhet og kvalitetskontroll, og øker investeringene i forskning og utvikling av elektronisk sigarettteknologi. For eksempel vier noen selskaper mer oppmerksomhet til kontroll av ingrediensene i e-væske under forsknings- og utviklingsprosessen, og unngår bruk av stoffer som kan være skadelige for menneskekroppen. Samtidig jobber selskaper også hardt for å forbedre smaken og bruksopplevelsen av elektroniske sigaretter for å møte forbrukernes behov. På den annen side beveger teknologisk innovasjon seg også i en mer intelligent retning, for eksempel å lansere elektroniske sigarettprodukter med intelligente kontrollfunksjoner, som kan tilpasses brukerens bruksvaner.

2.3.2

Innsikt i utviklingen av forbrukernes etterspørsel

Forbrukernes krav til smaker, sikkerhet osv. av elektroniske sigaretter endrer seg også stadig. Når det gjelder smak, kan forbrukernes etterspørsel etter tobakkssmaksatte elektroniske sigaretter øke på grunn av politiske restriksjoner på smaksatte elektroniske sigaretter. Samtidig har forbrukerne høyere krav til sikkerheten til elektroniske sigaretter og legger mer vekt på kvaliteten og ingrediensene i produktene. For eksempel vil forbrukerne velge å kjøpe produkter fra vanlige kanaler for å sikre produktenes sikkerhet. I tillegg øker også forbrukernes krav til bekvemmelighet og personalisering av elektroniske sigaretter, og de håper å kjøpe produkter som bedre dekker deres behov.

3. Analyse av politiske konsekvenser

3.1

Innvirkning på produsenter av e-sigaretter

Trump-administrasjonens endringer i politikken for e-sigaretter har hatt en mangesidig innvirkning på produsenter. Når det gjelder produksjon, har forbudet mot smakstilsatte e-sigaretter forårsaket et kraftig fall i produksjonen for selskaper som hovedsakelig produserer smakstilsatte e-sigaretter. For eksempel hadde noen små e-sigarettprodusenter opprinnelig en høy produksjon av smakstilsatte e-sigaretter. Etter at forbudet ble implementert, falt produksjonen deres kraftig, og de møtte til og med en overlevelseskrise. Ifølge statistikk falt produksjonen til noen selskaper med 30 % til 50 % i løpet av få måneder etter at forbudet ble implementert. Når det gjelder kostnader, har politikken med å heve kjøpsalderen redusert markedets etterspørsel. For å overleve må selskaper øke markedsføringsinvesteringene for å åpne opp nye forbrukergrupper, og dermed øke driftskostnadene. Samtidig, for å oppfylle de politiske kravene til produktsikkerhet, må selskaper investere mer penger i teknologiforskning og -utvikling og kvalitetstesting, noe som ytterligere øker kostnadene. Når det gjelder markedsandel, er store selskaper relativt lettere å tilpasse seg politiske justeringer med sin merkevareinnflytelse og økonomiske styrke, og markedsandelen deres kan bli ytterligere konsentrert. For eksempel, etter endringene i regelverket har store merker som Juul stabilisert markedsandelen sin til en viss grad ved aktivt å fjerne smakstilsatte produkter fra hyllene og styrke kvalitetskontrollen. Noen små bedrifter, som ikke klarer å motstå virkningen av regelverket, har gradvis mistet markedsandeler til store foretak.

3.2

Justering av salgskanaler

De politiske endringene har endret salgskanalenes layout og markedsføringsstrategi for e-sigaretter betydelig. Når det gjelder layout av salgskanaler, må bedrifter med implementeringen av forbudet mot nettsalg stole mer på fysiske butikker utenfor nettet for salg. På grunn av politikken med å heve kjøpsalderen står imidlertid fysiske butikker utenfor nettet også overfor strengere tilsyn og må styrke verifiseringen av forbrukernes alder, noe som øker vanskeligheten og kostnadene ved salg. Samtidig har noen store forhandlere som Walmart sluttet å selge e-sigaretter under politisk press, noe som ytterligere komprimerer salgskanalene. Når det gjelder markedsføringsstrategi, må bedrifter justere strategiene sine og legge mer vekt på merkevarebygging og publisitet av produktkvalitet for å tiltrekke seg forbrukere. For eksempel begynte noen selskaper å legge vekt på sikkerheten og kvaliteten til tobakkssmaksatte e-sigaretter og gjennomføre presisjonsmarkedsføring for voksne forbrukere. Samtidig utvider bedrifter også aktivt nye salgskanaler, for eksempel samarbeid med nærbutikker, bensinstasjoner osv. for å øke produktdekningen. I tillegg, for å håndtere politiske endringer, har bedrifter også styrket kommunikasjonen og samarbeidet med myndigheter, aktivt deltatt i politikkutformingsprosessen og strebet etter et gunstigere politisk miljø.

3.3

Fremme eller undertrykke innovasjon i bransjen

Trump-administrasjonens politikk har både fremmet og hindret teknologisk innovasjon og produktutvikling i e-sigarettindustrien. På den ene siden har politikkens krav til produktsikkerhet fått selskaper til å øke investeringene sine i teknologisk innovasjon og fremme teknologisk fremgang i bransjen. For eksempel, for å oppfylle politikkens kontrollkrav for e-væskeingredienser, har selskaper økt investeringene sine i e-væskeforskning og -utvikling for å utvikle tryggere og sunnere e-væskeprodukter. Samtidig, for å forbedre kvaliteten og smaken på produktene sine, utforsker selskaper også stadig nye teknologier og prosesser. På den annen side har politisk usikkerhet og strengt tilsyn også ført til visse hindringer for bedriftsinnovasjon. Når selskaper utfører teknologisk innovasjon og produktutvikling, må de vurdere politiske begrensninger og risikoer, noe som kan føre til utilstrekkelig motivasjon for bedriftsinnovasjon. For eksempel er noen selskaper redde for å investere mye penger i forskning og utvikling fordi de er bekymret for virkningen av politiske endringer på nye produkter. I tillegg har politikkens begrensninger på smaksatte e-sigaretter også begrenset selskapers produktinnovasjon og gjort det vanskelig å møte forbrukernes ulike behov.

Basert på virkningen av Trumps tidligere e-sigarettpolitikk, er det spådd at den fremtidige utviklingstrenden i det globale e-sigarettmarkedet vil ha flere kjennetegn:

For det første vil markedstilsynet bli strengere. USAs strenge reguleringspolitikk på e-sigarettmarkedet kan føre til at andre land følger etter, og landene vil styrke tilsynet med e-sigarettmarkedet og regulere markedsordenen.

For det andre vil teknologisk innovasjon være nøkkelen. Under strenge regulatoriske retningslinjer vil selskaper øke investeringene i teknologisk innovasjon og forbedre sikkerheten og kvaliteten på produktene for å møte markedets etterspørsel. I tillegg vil markedskonkurransen bli mer intens. Med styrking av markedstilsyn og fremme av teknologisk innovasjon vil konkurransen i e-sigarettmarkedet bli mer intens.

Store selskaper vil ha en fordel i markedskonkurransen med sin merkevareinnflytelse og økonomiske styrke, og markedsandelen vil bli ytterligere konsentrert. Små selskaper må fortsette å innovere og forbedre produktkvalitet og servicenivå for å få fotfeste i markedet.

Til slutt vil det internasjonale markedet bli bredere. Med den økende globale oppmerksomheten rundt e-sigarettmarkedet, vil det internasjonale markedet bli en viktig utviklingsretning for e-sigarettselskaper. Selskapene vil styrke internasjonal markedsekspansjon, redusere avhengigheten av et enkelt marked og forbedre risikomotstanden.

Med tanke på faktorer som politisk kontinuitet, er det fortsatt usikkerhet rundt utviklingen i det amerikanske e-sigarettmarkedet i fremtiden. Hvis Trumps politikk fortsetter å opprettholde en streng regulatorisk holdning og restriksjonene på smakstilsatte e-sigaretter ikke løsnes, kan markedsstørrelsen fortsette å bli komprimert. Bedrifter vil møte større kostnadspress og konkurransepress i markedet, og profittmarginene kan krympe ytterligere.